Litecoin er en av blokkjedene med lengst fartstid i kryptoverdenen. Den ble til med Bitcoin som forbilde, men var aldri ment å være en ren kopi. Tanken bak Litecoin var heller å fylle de hullene Bitcoin hadde skapt. Mens Bitcoin var det digitale gullet skulle Litecoin bli sølvet som bedre tjente de små og dagligdagse behov.
Litecoin er bygget på en åpen kildekode som Bitcoin, men det er forskjeller på de to nettverkene. Litecoin er både et raskere og rimeligere nettverk enn Bitcoin.
I tillegg bruker Litecoin en annen algoritme for en mer rettferdig konkurranse mellom nettverkets gruvearbeidere.
Sammenlignet med Bitcoin er Litecoin en dverg som bare utgjør 6 prosent av Bitcoins markedsverdi. Det var en dataforsker fra Google, Charlie Lee, som i 2011 innså nytten ved et nettverk som Litecoin. Lee hadde på dette tidspunktet god kjennskap til det fremdeles unge Bitcoin-nettverket. Han var blitt inspirert av teknologien, men så samtidig at den etterlot noen problemer. Dette handlet blant annet om at transaksjonstiden var for lang og kostnadene for høye. Litecoin-nettverket er i dag fire ganger så raskt som Bitcoin-nettverket til å behandle blokker av transaksjoner. Litecoin-grunnleggeren forutså at Bitcoin ville brukes mer i store og internasjonale transaksjoner, mens Litecoin ville være mer egnet for enkeltpersoners daglige bruk.
Lee så med andre tidlig det mange fremdeles spør om i dag. Er Bitcoin egnet til å håndtere et veldig stort antall av små og daglige transaksjoner?
Mye av Litecoins arbeid det siste tiåret har handlet nettopp om skalering, altså å muliggjøre raskere og bedre transaksjoner uten å skade nettverket. Men det handlet ikke bare om hastighet og kostnader. Lee ønsket å beskytte nettverket bedre mot angrep enn det Bitcoin-nettverket gjorde. Dette handler om risikoen for et såkalt “51-prosent-angrep” hvor noen av gruvearbeiderne i nettverket får så mye makt at det kan misbrukes.
Litecoin-nettverket opererer derfor med en annen algoritme enn Bitcoin. SHA-256-algoritmen ble erstattet av en Scrypt-algoritme. Tanken var idealistisk. Nettverket skulle ikke ende opp med å kontrolleres av få profesjonelle gruvearbeidere, men skulle være åpent for alle som ønsket å bli med som gruvearbeider.
Alt ble ikke slik Litecoin-grunnleggeren hadde sett for seg.
Litecoin-nettverket har endt opp med å bli dominert av få og store gruvearbeidere. Du kommer ikke så langt i dag som enkeltperson om du ønsker å starte som gruvearbeider i Litecoin-nettverket. Løsningen er å bli med i lag av gruvearbeidere. Da har man bedre sjanse til å tildeles neste blokk med transaksjoner og å tjene penger på å holde nettverket i gang. Forskjellen mellom Litecoin og Bitcoin blir klarere når man ser på ny teknologi og oppgraderinger. Her er det helt klart Litecoin som leder an. Det siste tiåret har Litecoin gått i front både med Segwit og Lightning-nettverket. Begge disse to er oppgraderinger som gjør det billigere og raskere å behandle store mengder transaksjoner. Det har vist seg lettere å innføre disse nye teknologiene på et lite nettverk som Litecoin. Når Litecoin-nettverket har innarbeidet endringene følger typisk Bitcoin etter med de samme oppgraderingene.
Verdien i denne kryptovalutaen ligger i å være et stabilt desentralisert nettverk som kan unngå at for få gruvearbeidere får for mye makt. En annen verdidriver er taket på hvor mange Litecoin-mynter som kan utstedes totalt. Taket ligger på 84 millioner.
Litecoin opererer også med en halveringsplan. Dette handler om at belønningen som betales ut per blokk halveres over tid. Slik trappes utstedelsen av mynter ned litt og litt. Neste halvering kommer i august 2023.
Kontrollen på total myntutstedelse og gjentatte halveringer er verdidrivere for Litecoin over tid. På den andre siden har Litecoin falt hardt i 2022. Til syvende og sist vil denne kryptovalutaen også trenge en større brukerbase for å øke i verdi.
Denne teksten har til hensikt å informere og er ikke en investeringsanbefaling.
